Ukene som gikk (uke 28 og 29)

Her kommer ukene som gikk, da jeg begynte med å blogge igjen i midten av forrige uke. Dette gjelder altså for uke 28 og 29.

 

Ukenes høydepunkt
Høydepunktet var da jeg fikk vite at Tukums, Latvia var økonomisk godkjent. Da var jeg så glad at jeg nesten ikke klarer å beskrive det her og nå. Det var en drøm som kom i oppfyllelse. Jeg var absolutt i lykkerus. 

 

Ukenes hendelse
Sverigeturen på mandagen. Jeg fikk belønning for at jeg malte uthuset i en form av en utflukt til Sverige. 

 

Ukenes serie
Det må nesten være Game of Thrones siden en ny sesong har begynt. Jeg holder på å se serien på nytt så har enda ikke sett det som er nytt.

 

Ukenes nedtur
Det som er mest nedtur har jeg ikke lyst til å dele på bloggen, da det ikke er min sak å dele. Men kan dele noe annet som jeg syntes var nedtur. Det var å måtte si nei til masterene jeg fikk tilbud om til fordel for Tukums. Master er jo egentlig noe jeg har veldig lyst til å ta, men jeg fant ut at jeg har mer enn nok med tid til å ta den senere.  

 

Ukenes matopplevelse
Grillmat! Trenger jeg å si noe annet? :)

 

Ukenes musikk
Jeg må her være så kjedelig å si at denne uken har jeg nesten bare hørt på bilradioen.

 

Håper dere har en fin søndag og ser frem til en ny uke med nye muligheter.

~ Ellinor

 

 

Det koster så lite

Det er så lite som skal til for å gjøre dagen til en annen person bedre. Ett lite smil, ett lite nikk eller hei. Selv om det er en person du kanskje ikke kjenner betyr det så mye for noen å føle seg sett. Man vet aldri hvordan en fremmed har det. Man tenker kanskje at det ser rart ut å smile til alle, men det koster så lite og det gjør så mye for den som kanskje trenger det. 

Det er så dumt at i Norge smiler vi ikke engang til hverandre når man ved en tilfeldighet ser hverandre i øynene i forbifarta. Da skal man skynde seg å se bort for å ikke komme i pinlige situasjoner. 

Man kan jo selvfølgelig ha en dårlig dag, det kan jo alle ha. Jeg personlig synes at dagen blir litt bedre hvis en fremmed smiler litt til meg. 

Jeg sier ikke at man skal gå rundt å glise hele tiden, men et lite smil eller nikk når man får blikkontakt er vel egentlig naturlig er det ikke?

Bare noen tanker fra meg :)

God lørdag! Ta vare på hverandre.

~ Ellinor

Ting å se frem til

I går skrev jeg om ting jeg tror jeg kommer til å savne når jeg drar fra Norge til Tukums, Latvia. Selv om det er noen ting jeg kommer til å savne er det også mye som jeg ser frem til.
Her er en liste over ting jeg ser frem til:

♦ Møte nye mennesker. Jeg er utrolig glad i å møte mennesker og bli kjent. Jeg gleder meg til å treffe de jeg skal jobbe med og de andre frivillige fra andre land.

♦ Lære noe nytt. Hvem liker vel ikke å lære noe nytt. Jeg kommer til å lære om en ny kultur, kanskje lære noen fraser av et nytt språk, lære av de andre frivillige som også har bakgrunn. Det er helt sikkert mye annet som jeg kommer til å lære, men som ikke står her.

Smake på ny mat. I Latvia er det nesten like råvarer som i Norge, men det er likevel forskjeller som gjør det spennende nok til å være noe jeg gleder meg til.

♦ Reise. Jeg gleder meg til å reise og oppdage landet og nye steder i landet, dra på turer. Få en bedre forståelse. Dra på museum og gamle slott/herregårder.

♦ Utvikle meg som person. Å få nye synspunkt, å ha et hverdagsliv som er annerledes enn i Norge, få nye utfordringer. Ikke bare utvikle meg som person, men også bli en bedre versjon av meg selv. 

♦ Å jobbe med noe jeg synes er interessant. Jeg gleder meg til selve jobben jeg kommer til å gjøre. Å jobbe med barn og ungdom er så utrolig viktig og spennende.

Opplevelsen. Jeg ser frem til selve opplevelsen av å reise til ett annet og nytt land jeg aldri har vært før, bo der i 11 måneder og jobbe som frivillig. Det blir så utrolig spennende at jeg nesten har lyst til å dra nå med en gang. Det er nesten som et eventyr som venter meg, fordi jeg vet jeg kommer til å oppleve ting jeg aldri trodde ville oppleve. Lære ting om meg selv jeg kanskje ikke viste fra før av. 

 


"Drømmer om opplevelser" tatt juli 2015 i Finnmark
 

Jeg personlig synes disse punktene veier mer enn det jeg vil savne, selv om det er færre punkt på denne listen.

Dette er bare noe av det jeg gleder meg til, det som gjør at jeg gleder meg så mye er noe jeg ikke engang klarer å sette ord på. Jeg er bare så takknemlig for å kunne få lov til å delta på dette. Jeg anser meg selv som veldig heldig som har muligheten.

~ Ellinor

Ni ting å savne



Når jeg tenker over at jeg skal til Latvia, så er det jo ting jeg tror jeg kommer til å savne fra Norge.
Her er en liste over ni ting jeg tror jeg kommer til å savne i Latvia.

♦ Familien min. Jeg tror jeg kommer til å savne familien min en god del uten at jeg trenger å forklare hvorfor. Heldigvis finnes jo Facebook, Skype, og telefon dersom det blir for ille. 

Vennene mine. Dette er jo også et ganske selvsagt punkt akkurat som over. Løsningen på dette savnet er nok det samme som det ovenfor.

♦ Freia melkesjokolade. Norsk sjokolade er noe for seg selv. Jeg synes at til og med den svenske sjokoladen smaker annerledes, hvordan blir den da i Latvia? Men det kan være at den latviske smaker veldig godt den også.

 Bilen min. Dessverre kan ikke bilen min bli med til Latvia, så jeg kommer til å savne den. Det kommer likevel til å gå bra tror jeg. 

(Bilen min og vindmøller ved Smøla vindpark)

Brunost. I samme gate som med sjokoladen, jeg vet ikke engang om de har brunost eller lignende i Latvia, håper det. Om de har det er det nok ikke det samme som i Norge. 

17. mai. Det blir riktignok 17. mai i Latvia, men det blir ikke Norges nasjonaldag med bunad, 17. mai - tog, leker for unger, is, kaker, pølse med brød og norske flagg overalt. 

.Fjellene. Vi har mye fjell her i Norge, og spesielt her hvor jeg bor. I Latvia er det ganske flatt og det høyeste punktet er 312 moh. Det blir rart og uvant den første stunda, men jeg kommer nok til å venne meg til det etterhvert som tiden har gått. Jeg har bodd på flatere steder en Sunndal før.

♦ Norsk mat. Taco, Lasagne, Kjøttkaker, kjøttboller og så videre. Norsk mat kommer jeg nok til å savne litt. Selv om jeg tror latvisk mat også smaker godt, kommer jeg nok til å savne mors kjøttkaker innimellom.

♦ Norsk vann. Jeg kommer nok til å savne det norske vannet som man kan drikke rett fra kranen uten å måtte rense det først. Norge har noe av det beste drikkevannet. Jeg liker spesielt godt vannet fra Alta og vannet fra Grøvudalen, der familien min har hytte. 

Kan være det er noe mer jeg kommer til å savne, men som ikke kom på lista. Det kan også være at jeg ikke kommer til å savne alt av det som står her.

Dette ble veldig mye savn, det er jo så utrolig mye jeg gleder meg til også. Siden jeg nå har skrevet om ting jeg tror jeg kommer til å savne med Norge, skal jeg i morgen skrive om ting jeg ser frem til ved å dra til Latvia og jobbe der som frivillig i 11 måneder.

Håper dere vil legge igjen en kommentar dersom det er noe dere ønsker å lese mer om.

 

~ Ellinor

  

Reisen begynner før man går ut døra

Som jeg avslørte i går skal jeg jobbe som frivillig i Tukums, Latvia. Før jeg drar har jeg måtte undersøke ting. Ting som: må jeg skifte mobilabonnement eventuelt kjøpe SIM-kort i Latvia? Fornye passet, bankkort, europeisk helsetrygdkort, vaksiner og andre praktiske løsninger. I tillegg å lese reisebøker om Latvia og dermed sjekke klima og kultur i Latvia.
Jeg har jo allerede begynt med dette. Jeg har lånt bøker fra biblioteket om Latvia. Jeg vet at jeg verken trenger å skifte mobilabonnement eller kjøpe nytt SIM-kort, da det er samme prisene i EU/EØS som i Norge. Passet trengs ikke fornyelse, ikke det europeiske helsetrygdkortet mitt heller. bankkortet trenger jeg å fornye før jeg drar da det går ut mens jeg er borte. Jeg har bare 2 vaksiner igjen å ta og de skal ikke tas før 15. august, da jeg begynte med vaksinasjonsprogrammet for reising i begynnelsen av juli.

Jeg synes det er som et eventyr/en drøm som skal skje meg.  Det er jo ikke det. Det er virkelig, og det skjer om ca 42 dager. Jeg har jo hørt om mange som har reist og vært frivillig, men jeg hadde aldri trodd jeg kom til å bli det, før jeg faktisk søkte og fikk svar at de ville ha meg med på EVS-prosjektet sitt.

Over til overskrifta. Jeg er nervøs, spent og gleder meg. Det kiler fortsatt i magen og dagene går både fort og sakte. Når jeg har de følelsene der og man ser fremover til noe som skal skje. På den måten at man undersøker og forbereder seg, både med det praktiske og det mentale. Det er da reisen begynner. 


(Bildet er tatt fra google)

 

~ Ellinor

Nei til master og ja til Tukums, Latvia

Hei.
Søndag 16 juli takket jeg nei til de masterprogrammene jeg hadde kommet inn på. Det ene masteren var i sosialt arbeid. Den andre masteren var i likestilling og mangfold. Jeg fikk vite jeg hadde kommet inn på masterprogrammene den 13 juli. 3 dager før, den 10. juli, fikk jeg en e-post som dreide seg om det frivillige arbeidet jeg har søkt meg inn på. I den e-posten sto det at den økonomiske delen av opplegget i det frivillige arbeidet har blitt godkjent godkjent, og jeg fikk tommelen opp for at det var bare å reise, de skrev også at de bestiller flybilletter og vi som er frivillig kommer til å motta forberedelser i august. Det frivillige arbeidet begynner i september. Det går ut på å jobbe på Youth Social Centre i Tukums, Latvia. Jeg kommer altså til å være jobbe som frivillig med noe jeg faktisk har utdannelse innen.

Jeg hadde mange runder med meg selv om Master vs. Tukums, Latvia. 
Her er mine argumenter:
Først av alt: hvor mange muligheter får man til å jobbe som frivillig i et annet land uten at det koster noe, da både reise, kost og losji blir dekket. Det er ikke sikkert en slik mulighet dukker opp for meg igjen.
2. Har jeg nok grunnlag til å skrive om noe faglig som er ca 100 sider langt (som er en masteroppgave) per dags dato?  Da kommer dette med erfaring inn, jeg kan forestille meg at etter 11 måneder som frivillig i Tukums får jeg masse erfaring, kanskje nok til å ha det som tema til en eventuelt kommende master.
3. Hadde jeg begynt med master nå har jeg måtte holde på med det i de 2 neste årene. Det frivillige arbeidet varer i 11 måneder. Etter det kan jeg ta master, eller begynne å jobbe. Jeg er ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre etter Tukums. 
4.  Det å jobbe som frivillig er noe jeg har snakket om, tenkt å gjøre og drømt om å gjøre i månedsvis. Jeg er sterkt motivert for det. 

Uansett hva andre måtte mene og si, så er det mitt liv og mitt valg. Jeg har lært at dersom man begynner med noe nytt med en positiv innstilling og åpent sinn så går det som regel bra. 


(Bildet er hentet fra google)

Jeg kommer til å oppleve så utrolig mye, det er jeg sikker på! 
 

~Ellinor

Kattepasser

Hei. 
Fra slutten av juni ble jeg kattepasser for en skjønn katt med navn Pusur, han skal være her hos oss til begynnelsen av august. Jeg er som nevnt tidligere glad i dyr. 

Bare se hvor fin han er.








 

~Ellinor

Bildedryss fra Phillipshagen

Hei. . På torsdag 22 juni i år var det fint vær, og blomstrene var i full blomst. Jeg hadde derfor bestemt meg på forhånd at jeg skulle dra til Phillipshagen for å ta noen bilder, grunnet værmeldingene og det faktum at rhododendron-blomstene var i full blomst. Phillipshagen er en veldig vakker hage som ble plantet her på hjemstedet mitt for over 100 år siden. Venninna mi og meg dro sammen til Phillipshagen for å slå to fluer i en smekk, å se på blomstene og å tilbringe litt kvalitetstid sammen. Etter turen vår dro vi hjem til meg og satte oss ute for å nyte sommerværet som glimtet til denne dagen.

Phillipshagen er verdt ett besøk dersom du aldri har vært her før, blomstringstiden varierer svakt fra år til år, men skjer i juni/juli. 




















Gullregn

Du kan ikke tro hvor store de rhododendron-blomstene er. Jeg har vært der mange ganger, men blir likevel overveldet for hver gang jeg er der. 
God Søndag.

~Ellinor

Bildedryss Nordkapp 2016

Hei.
Ja det er 2017, jeg vil bare vise dere hvor fint det er på Nordkapp. Vil virkelig anbefale dere en tur dit. Jeg husker ikke nøyaktig dato for denne turen, siden jeg var der en del ganger siden jeg bodde i Alta i 3 år.  Fra Alta til Nordkapp er det ca 3 1/2 timers kjøretur med buss en vei. Hele turen blir en dagstur med andre ord. 

Disse bildene tok jeg i april 2016. 




(Rett ned til havet, var gjerde der for en grunn.)










Andre kulturer har også lagt igjen sine spor på Nordkapp



 

Håper disse bildene falt i smak.

~Ellinor

Velkommen + tilfeldig fakta om meg


Velkommen. Det er over ett år siden jeg skrev her sist. Tenk så fort tiden går, og fortere går den med åra har jeg hørt. Jeg heter Ellinor. Dette er min blogg. Her kommer jeg til å skrive om mine erfaringer, dele bilder og komme med grublinger, refleksjoner og andre ting som engasjerer meg.

Først her er litt tilfeldig fakta om meg:


- Misliker sterkt edderkopper og veps, ser jeg de får jeg frysninger og går langt bort fra de.

- Jeg ble sosionom 3. juni 2016, så er relativt fersk i faget enda.

- 3. januar 2017 kjøpte jeg min første bil. 16. januar 2017 fikk jeg førerkort.

- 17. januar begynte jeg i min første jobb som sosionom. Det var ett vikariat som varte til 30. april.

- Den bokserien som står meg nærmest er Harry Potter. Jeg har alle bøkene og har lest de så mange ganger at jeg har mistet tellingen.

- Når vi er inne på bøker så leser jeg ganske mye. Sjangrene jeg liker er: fantasy, krim, historiske romaner som bøkene til Ken Follett. Jeg leser også faglitteratur om de emnene jeg interesserer meg for.

- Jeg er glad i å oppleve nye ting og liker å møte nye mennesker.

- Tv-serier jeg liker er blant annet: Supernatural, Grimm, Pretty Little Liars, The Handmaid's Tale, Game Of Thrones, Breaking Bad. Hva kan man si? Mye variert her.

- Musikk jeg liker er også ganske variert. Beatles, Paramore, Selena Gomez, Kaizers Orchestra, Ariana Grande og  Kings Of Leon. Bare for å nevne noen.

- Jeg liker å ta bilder. Jeg må bare bli flinkere til å ta med kameraet mitt dit jeg drar.

- De plassene jeg har bodd er: Skarnes (folkehøyskole), Alta ( universitet), Smøla (første jobb) og Sunndalsøra (hjemsted)

- Planene etter studiene var å bo og jobbe i Trondheim, men planene ble ikke slik som jeg tenkte da jeg ikke fikk meg jobb der.

- Mine planer nå er ganske annerledes enn de jeg hadde for ett år siden. Mer om planene nå kommer senere.

- Jeg er veldig glad i dyr.

 

~Ellinor







 

Finnmarksløpet - Vinterens vakreste eventyr

Hei

Så Finnmarksløpet begynte Lørdag 5.mars i år, og jeg bare måtte ta noen bilder.

Enjoy!

(Vinner av Finnmarksløpet 1000km-klassen 2016 idet han og hundene kommer i mål)



(Folk i alle aldre er interessert)

 



(Leidi, hunden til ei venninne ville også se på)

 


(Vinnerne av Finnmarksløpet 500km-klassen 2016)

 


bildet sier mer enn ord, men nei, hunder drikker ikke av champagne/vinglass



(stemningsbilde)

 



(Man kan lure på hva de egentlig så på)

 



(Målgang)

 



(To gode venner)

 

 


(Venninna mi, Inger, ville også ta bilder!)

 


(Min kjære som ser etter en hundekjører)
 

En liten oppdatering siden sist, dette er siste halvåret mitt i studiet, og jeg holder på å skrive en bachelor om ungdom og rus. Dette kan jeg fortelle mer om når jeg har skrevet mer i selve oppgaven. Men det jeg kan si er at det går fint med den foreløpig, jeg er der jeg skal være. Siden jeg snart er ferdig, så skal jeg flytte til Trondheim, så jeg har begynt å søke jobber der. I skrivende stund har jeg søkt på tilsammen 5 jobber, men blir nok å søke på flere. Å flytte er noe jeg både gruer meg litt til og gleder meg til. Jeg gruer meg fordi jeg må si hade til alle vennene mine her (Skal holde kontakten, lover) men gleder meg til å begynne ett nytt kapittel i livet mitt. 

 

Men nå må jeg nesten runde av å skrive fordi jeg skal spise litt og deretter være med venner. Snakkes!

 

~Ellinor~

 

Bokanmeldelse: The fault in our stars - John Green

For litt mer enn en uke siden så leste jeg ferdig denne boken. jeg har trengt denne tiden i ettertid for å reflektere over hva jeg egentlig leste, og hva det egentlig er å si om den


hentet fra google da jeg ikke hadde ork til å ta opp kameraet til å ta kun ett bilde.

Anyways..

John Green er en forfatter, men kanskje mest kjent for sin vlog med broren sin, Hank på youtube. Søk de opp der om dere vil :)

Språket var enkelt å skjønne, da det var korte, fine og forståelige setninger. Jeg leste denne boken på engelsk, så det var iblandt noen vanskelige ord, men dette gikk bra. 

Handlingen var spennende, en kan si at det handler om en tenåring på 17-18 år som har kreft i lungene, der hun fyller sine halvårsdager/halvårsbursdag..

Generelt sett: Dette er en veldig alvorlig og trist bok med litt galgenhumor. Karakterene i denne boken kan også komme med noen morsomme kommentarer. Jeg følte jeg fikk et annet syn på.. ja, kanskje livet.. etter jeg leste denne boka.  For å si det sånn, ved en setning kan det hende du ler og humrer litt, mens den andre setningen kan få deg til å gråte eller snufse litt. Jeg ble veldig opprørt over måten boken sluttet på. 

 

Jeg vil anbefale denne boken til de fleste. Jeg er ikke så sikker på om barn i barneskolen kommer til å ha så stort utbytte av denne boken, men dette er avhengig av hvilken modenhet det enkelte barnet har. Jeg kan derimot anbefale boken til leseglade ungdommer (fra 13 - 19 år) og til voksne fra og med 20 år. 

Boken er ute på norsk også, men jeg er glad i å lese på engelsk/orginalspråket (så fremt orginalspråket ikke er tysk/spansk/annet språk jeg ikke kan)

 

Hva synes du om bokanmeldelsen? Var den grei eller for kort?

 

~Ellinor~  

 

 

Tanker om forandringer og tid men også juleferien og etterpraksisuke!

I skrivende stund sitter jeg i leiligheta mi og tenker på litt ulike ting, og det har jeg tenkt å dele med dere (vel noe av det jeg tenker):

Alt forandrer seg hele tiden, om en ikke ser det med en gang, ser en det senere, kanskje neste år, kanskje i morgen, kanskje neste uke. Ja du skjønner poenget mitt. Jeg tenker at det er både rart og vidunderlig hvordan alt forandrer seg. Fra vinter - vår - sommer - høst og vinter igjen. Jeg tenker også at året går veldig fort. Tenk at jeg er over halvveis i studiet mitt. Det er jo så sinnsykt mye som kan skje på ett år, og som skjer med deg selv på ett år, til og med på fire måneder. Av og til har en nesten litt lyst til å stoppe opp tiden. Jeg tror det er viktig å tenke over på hva en bruker tiden sin på, og hva en har lyst til å bruke tiden sin på. Om det er noen forskjell eller om en bruker tiden slik en har lyst til å bruke tiden sin på.

 ~ Beklager kom nok i det filosofiske hjørnet nå. 


Det har seg jo slik at vi for nesten 14 dager siden har kommet inn i ett nytt år. Jula ble feiret hos min familie, mens nyttårsfeiringa ble feiret i Namsos hos min kjære og hans familie. Jeg hadde en ganske fin juleferie kan man si. Det var første gang jeg traff familien hans, så var veldig nervøs så klart (som en pleier å være) men de var alle så mottagelige og greie at det ikke var måte på.  

 

Her er noen bilder fra besøket i Namsos:

 


Dette er katten til min kjære, Han heter Tiger. 

 


Hunden Tuva!

 


Juletreet i hjemmet hos min kjære.

 

Jeg tok ikke med noen bilder av de andre familiemedlemmene siden jeg ikke har spurt de enda om jeg får publisere på nett (er jo slik at en skal spørre vedkommende om tillatelse om å legge ut bilde på nettet før en faktisk gjør det)

Grunnen til at jeg ikke har med bilder fra hjemme hjemme der jeg kommer fra er at jeg ikke hadde med meg noe kamera dit og jeg skaffet meg ikke speilreflekskamera før jeg kom til Namsos.

Jeg kjøpte et speilreflekskamera er for å prøve noe nytt og en får gjerne penere bilde enn det en får av et digitalkamera.  



Nå som jeg har begynt på skolen igjen etter praksis, så har vi hatt etterpraksis-uke der vi har snakket om til ettertanke av praksisperioden. det får meg til å tenke å hvordan jeg hadde det de fire månedene jeg var i praksis. Jeg fikk lære mye, og fikk nye erfaringer. Jeg var i Barneverntjenesten (i Kautokeino). Før noen kommenterer om hvor mye de misliker barnevernet, må en nesten tenke over at det er veldig bra en har ett barnevern. Og en å tenke på at det er normale mennesker som jobber der. Det er en ganske tøff jobb og det er en sår situasjon for begge parter av en barneverns-sak. En som jobber i barnevern får ikke si så mye på grunn av den strenge taushetsplikten som barneverntjenesten faktisk har. 

  Siden jeg hadde praksis i Kautokeino, innebar det at jeg hadde i alle fall en utfordring (bortsett fra kulden). Det var språket, der i Kautokeino, i Sápmi, snakker de som oftest samisk, og selv om jeg var veldig villig til å lære språket så fikk jeg ikke til å lære det på kun 4 måneder. 

Her er noen bilder som beviser at Kautokeino egentlig er ganske pent! :)

 





 

 

~ Ellinor ~ 

 

 

Velkommen til min blogg!

Hei :-)

Som jeg har sagt kommer jeg til å skrive om akkurat det som passer meg.

Men først litt  om meg:

- Studerer sosionom, og trives kjempegodt med det. jeg har en veldig fin og god klasse!

- Ble samboer med kjæresten min i november 2014.

- På fritiden (om jeg har noen fritid) gjør jeg det som passer meg (jeg tenker dere kommer til å bli bedre kjent med meg, når jeg har fått skrevet mer. 

-Andre ting jeg liker er helt normale ting som å se en god film, lese en god bok, dra ut med venner. 

- Merkelig nok så er jeg ikke så veldig glad i å gå og se i butikker for gøy. Her er jeg på den: jeg vet hva jeg skal ha, vurderer ulike modeller, farger og fasonger samt pris, og deretter velger det jeg synes passer meg uten noe mer om og men. Dette gjelder klær og møbler hovedsaklig. Som sagt, spørs helt på hvilket shoppinghumør jeg er i og i hvilken butikk jeg går i. :) 

- Grunnen til at jeg vil starte en blogg er for at kjente og kjære kan få vite mer om hvordan jeg har det i hverdagen, og for å få ut kreativitet. 

 

~ Ellinor ~ 

 

 


 

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mars 2016
hits