Muligheter

Hei.
Hva skjer når man sier ja til muligheter? Jo, man får også et større sosialt nettverk, og blir dermed kjent med mennesker du ikke hadde blitt kjent med dersom du ikke hadde takket ja. Man blir dratt ut av komfortsonen, og oppdager nye sider ved deg selv. Dette har jeg selv opplevd da jeg sa ja til å bli med på improvisasjonsteateret på søndager. Jeg ble med fordi jeg ble spurt av en jeg ble kjent med, og jeg sa ja, fordi improv var noe jeg var litt kjent med siden jeg var med på det da jeg gikk på folkehøyskolen. Selv om jeg gikk på folkehøyskole i skoleåret 2011-2012, så det er jo pent sagt en liten stund siden.  Improv er noe jeg alltid har interessert meg for, men som jeg ikke helt har tenkt for hardt på etter folkehøyskolen, jeg vet ikke helt hvorfor. Men det skjedde noe da jeg sa at jeg ville bli med. Improven var engelsk, og selv det var uvant, siden engelsk ikke er førstespråket mitt. Dette var nytt og veldig utenfor komfortsonen. Sånn som det er nå, har jeg LYST til å være med på improven på russisk (som er før den engelske improvtimen) selv om det er på russisk, fordi jeg vet at det er noen der som oversetter til engelsk. Bare på det området har jeg blitt litt mer modig. Jeg nyter hvert sekund jeg får være med på dette, fordi det er noe jeg virkelig liker. En annen sideeffekt av det er at de folkene jeg har møtt og blitt kjent med gjennom dette, er bare helt fantastiske.

Da jeg hadde vært med på improv noen ganger sa jeg endelig ja til å også delta på ballett. Det er iallefall utenfor komfortsonen, fordi det var noe jeg aldri hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg hadde heller aldri trodd jeg faktisk likte å danse ballett. Jeg hadde heller aldri trodd jeg kom til å være med på 'nøtteknekkeren' men jeg drar nå på øvinger hver uke, for å delta på forestillingen som en rotte. Ett spørsmål jeg av og til stiller meg selv er: Hvordan kommer jeg til å være etter alle disse månedene i Latvia? Jeg kommer nok til å ha mine verdier, men selve meg kommer til å være mer utviklet. Jeg er nå ikke så sikker på om jeg kommer til å kjenne igjen meg selv. Det er en litt skremmende tanke, men som jeg fant ut på on-arrival treningen og etter flere samtaler med ei venninne. Livet er som en elv. Noen ganger føles det som om man drukner, andre ganger er det veldig rolig og fredfylt, men alt flyter fordi, både det gode og dårlige erfaringer. Hovedsaken er at tiden og livet går, og at man må lære av det og hente de erfaringer som kommer, og man kommer gjennom det som en litt sterkere og mer erfaren person. 

Bare i løpet av disse nesten to månedene har jeg sagt ja til så utrolig mye, og nytt hvert sekund av det. EVS er virkelig noe å anbefale, fordi du lærer å tenke på en helt annen måte, og du blir kjent med deg selv på en helt annen måte. Bare det å dra til ett helt nytt land med ett språk du ikke forstår noe av. Jeg lærer om meg selv hver dag og utvikler meg selv på grunn av det. Læringskurven er veldig bratt og jeg har ikke engang vært i Latvia i to fulle måneder, men det føles som en evighet fordi jeg har opplevd så mye! Likevel har tiden gått utrolig fort. Om du noen ganger tenker på å gjøre EVS, så ikke tenk mer, bare gjør det. Fordi jeg lover, det kommer til å være verdt det. Jeg har vært en EVSer i bare nesten to måneder, men allerede, jeg anbefaler på det varmeste å prøve det.


(bildet er lånt fra google)

~Ellinor

1 måned

Lokal tid: 20:32

Hei, nå er det ca en måned siden sist jeg blogget.
Oi som tiden flyr. Siden sist har jeg vært ganske mye opptatt. Jeg har vært på on-arrival trening, på ett hotell som heter Baltvilla. On-arrival treningen går ut på å finne mer ut av hva man vil med prosjektet samt å lære mer om f.eks youthpass, de ulike rollene til de ulike organisasjonene og møte andre frivillige rundt omkring i Latvia. Vi fikk også servert mye god mat. Og jeg badet i innsjøen ved midnatt, to netter på rad i slutten av september. Det var moro. Jeg var også heldig å få tatt noen bilder ved solnedgang en kveld.


(Det var så utrolig fint der)

Hverdagene mine går ut på å lære latvisk, lære bort norsk og arbeid på det sosiale ungdomssenteret. På søndager drar jeg på improvisasjonstimer. Forrige søndag var jeg også med på ballett timen som er etter improvisasjonstimen. Så hver søndag skal jeg være med på det.
Hverdagen har begynt å komme, og jeg får stadig større sosialt nettverk. Jeg føler meg som hjemme nå, og det er en god ting siden jeg skal bo her i ca 10 flere måneder. 

På lørdagen som var dro jeg på tur til Sigulda og Turaida. Der var det slott, og veldig fin natur. Jeg fikk tatt noen bilder. 


(Latvia er utrolig akkurat nå, så mange fine høstfarger.)

Turen til Sigulda/Turaida var så absolutt verdt det, og jeg kommer definitivt til å komme tilbake. Det er jo tross alt ikke så veldig langt unna. Latvia er ikke så stort at det er umulig å dra tilbake. Eneste som var minus den dagen var at det begynte å styrtregne da vi gikk tilbake til togstasjonen.

Hva mer må jeg få med på bloggen? Jo, jeg har begynt å bli ordentlig kjent med barna på det sosiale ungdomssenteret. Og jeg kjenner det er mer og mer givende og lærerikt å gå til jobben. Jeg har også stor glede med norsktimene. Jeg blir kjent med latviske tradisjoner, samtidig lærer jeg mye om meg selv og ser på det norske med et utenomforstående blikk ved samtale med de jeg lærer bort til. Jeg har også funnet ut at jeg faktisk liker å lære bort til andre. 

Jeg har også funnet tilbake til min kreative side. Jeg har som nevnt begynt med improv (kort for improvisasjonsteater) og ballett, noe jeg ikke har gjordt siden folkehøyskolen, jeg har også begynt å synge mer igjen. I tillegg har jeg begynt å bli kunstnerisk, der jeg fletter, hekler, og håndtarbeid generelt. Veldig gøy, her er noen bilder av det jeg har gjordt.

 
(fremsiden, og baksiden av en boks jeg lagde av vanlig A4-papir)


 

Hva mer? Å jo, jeg har sagt ja til å være med i forestillingen 'Nøtteknekkeren' der jeg skal spille en rotte. Første øving er i morgen i 7 tiden (på ettermiddagen). Jeg gleder meg veldig til det. Jeg kommer mest sannsynlig til å komme tilbake til det senere her på bloggen.

For å summere det hele opp: Latvia behandler meg veldig bra og jeg trives veldig godt her. 

~Ellinor 

 

Labdien! ..

12:13 lokal tid

Eller god dag på norsk. Det er igjen en stund siden jeg skrev her sist. Jeg har det fortsatt veldig bra her i Tukums, Latvia. De siste dagene har gått fort, og nye erfaringer har blitt gjort. Først av alt har jeg gjennomført første arbeidsuke forrige uke, og det gikk bra, det var som forventet mange nye inntrykk. Forrige uke hadde vi latvisk timer på tirsdag, onsdag og torsdag på formiddagen, på ettermiddagen var det jobb. Jeg var også og spiste lunsj med min hyggelige mentor. I helga var jeg i Riga, og jeg må bare si det, for en fantastisk fin by!

 

 

 

 


Jeg kjenner på kroppen at hverdagen har begynt å komme, og at jeg trives godt her i Tukums, Latvia. Jeg har møtt mange nye personer. De er fra blant annet England, Spania, Tyskland, Frankrike, Finland, Hellas, Bulgaria, Slovakia og Georgia. Hvem hadde trodd at så mange nasjonaliteter kom til å være samlet i kun Latvia, det er faktisk en veldig liten verden! Jeg har ikke engang vært på on-arrival training enda.

On arrival training er, kort fortalt, et sted der alle frivillige i Latvia kommer til å samles for å bli kjent, og for at vi skal lære ting som har med det å være frivillig å gjøre. De jeg har snakket med om on-arrival training sier det er kjempemorsomt, så dette er noe jeg gleder meg utrolig mye til. Jeg gleder meg til å møte de frivillige og se hvordan de er. 

Neste uke, før on-arrival training skal jeg og, hun jeg er frivillig med på youth centret, ha international day. Der skal vi ha en presentasjon om de landene vi kommer fra til de på youth centret. Så langt har jeg laget flagget vårt.


 

Om dere har noen ideer om hva skal si på presentasjonen om Norge, kom gjerne med de! 

~Ellinor

 

Første dagene i Tukums

 

12:44 latvisk tid

 

Oisann, det har plutselig gått en uke siden jeg skrev her sist. Så 29. August på natta til onsdag dro jeg fra Sunndalen. Videre på onsdag 30. august tok jeg tog fra Oppdal til Oslo og fly fra Oslo til Riga. Jeg kom til Riga 30. august 10:50 (norsk tid) der ble jeg hentet av personale som jobber på youth center i Tukums.

Det er to youth centre i Tukums. Det er Youth centre og Social youth centre.
Det ene youth senteret er for alle som vil komme innom. Det youth senteret jeg skal jobbe på heter Social youth centre. Det er for barn av foreldre som har sosiale utfordringer og dermed mottar hjelp. Det er ingen kriterium lengre at foreldre har utfordringer, nå er det mer at alle barn som vil, kan komme innom. Denne forskjellen er fortsatt ny for meg, så jeg kommer ikke til å skrive mer om det enda.

Over til overskriften.
Onsdag. 30. august. Da jeg kom til Tukums møtte jeg mentoren min som heter Liene utenfor leiligheten. I leiligheten møtte jeg Alexandra, jenta fra Hellas. Deretter dro Liene, Alexandra og jeg ut for å se spise og se oss rundt i Tukums.

Først gikk vi på en relativt ny resturant. Resturanten hadde både vanlig mat som finnes overalt og typiske latviske retter. Jeg bestemte meg for å prøve en latvisk rett så jeg spiste bakte poteter med soppsaus og ost. Det var veldig godt. Porsjonen var kjempestor, jeg klarte ikke å spise opp alt. Det er også veldig billig. Dette herremåltidet + nypresset appelsinjuice kostet 6,80 euro. 


(tatt med mobilen)

Etter vi hadde spist gikk vi til ei kirke der det er lov til å gå opp i tårnet. Kirka var utrolig fin, mulig jeg drar dit senere en dag for å ta bilder. Utsikten over Tukums er utrolig nydelig. Det var fire vinduer i tårnet, og ut av de tok jeg disse bildene. 

   

   

Etter denne utsiktsturen gikk vi til Turistinformasjonskontoret og hilste på Eka, som er frivillig og kommer til å bo i leiligheta til 7. september.

Jeg trengte å ordne meg til å dra på camping med Kristine (daglig leder), en ansatt som jeg ikke husker navnet på enda og barna på Social Youth Centre. 
Kristine kom og hentet meg klokken 19:30 lokal tid og vi dro til camping-stedet. Der fikk jeg møte barna for første gang og vi lekte navnelek, hinderløype og kanonball.
Deretter dro vi ut i skogen i mørket uten lommelykter. Siden det var natt var det virkelig bekmørkt. Vi gikk selvsagt i samlet flokk og Kristine snakket engelsk til meg om hva som ble sagt angående terrenget. (Det ble selvsagt noen blåmerker og skrubbsår).
 Det var virkelig en god øvelse på tillit og stole på det som blir sagt. Det var en veldig interessant og lærerik opplevelse. Deretter spilte vi Uno og la oss. Vi sov i telt. 

 

I går på torsdagen gikk vi samlet flokk fra campingstedet til Social Youth Centre. Der fikk jeg en liten omvisning, deretter ble jeg kjørt hjem til leiligheten. Jeg dusja og ordna meg. Deretter kom Sarah fra Tyskland og møtte oss, Alexandra og meg. Vi gikk å handlet, spiste og gikk til en innsjø i nærheten, kanskje ca en halvtime å gå. Vi var ved innsjøen en god stund og pratet og koste oss. Vi fant ut vi måtte tilbake før det ble for mørkt. Vi bestemte oss om å dra tilbake til innsjøen i dag etter Alexandra og Sarah kommer fra jobb og etter vi har hatt møte med Ieva, vår koordinator. 


(Her spiste vi i går, torsdag)

I dag har jeg en fridag fra jobb. Jeg begynner mandagen klokken 13:30 lokal tid. 
Inntrykkene jeg har fått kommer jeg nok til å bruke noen dager på å bearbeide. God fredag! :)

 

~Ellinor

Hva skal jeg gjøre i Latvia?

Heia og god fredag. Beklager for den lange stillheten som har vært. I skrivende stund er det kun 4 dager til jeg begynner reisen min til Latvia. 

Dersom du er ny leser, så skal jeg være i Tukums, Latvia i 11 måneder. Jeg skal jobbe som frivillig på youth social centre. Der skal jeg jobbe med unge/ungdom. I den forbindelse har jeg fått mange spørsmål om hva jeg skal gjøre og hvordan opplegget kommer til å være.

Jeg skal være med på turer, sportsaktiviteter, lære bort om min kultur, være kreativ med de. Det blir sikkert flere oppgaver, men siden jeg skal jobbe med mennesker går det ikke an å planlegge 100% hva som skjer. Jeg vet jeg skal jobbe max 38 timer i uka, og det er fri hver lørdag og søndag. Det er også 2 fridager per måned jeg er der, det kan jeg 'samle opp' eller bruke hver måned, det er opp til meg. Inkludert i de 38 timene i uka, er det språktimer og møter med mentor.

Angående språktimene så er det 3 timer hver uke i ca 5 måneder som går til å lære meg språket. Dette er også noe jeg gleder meg utrolig mye til, så utrolig moro det skal bli å lære latvisk!
Med mentor finner vi ut av læringsmål sammen og jobber for å nå de. Når oppholdet er over får jeg noe som heter youthpass. Slik jeg har forstått det er det en slags bevis på hva jeg har lært der og på at jeg har vært med på det. Jeg og mentoren min skal utarbeide youthpasset sammen når den tid kommer. 

Jeg kommer til å bo sammen med 3 andre frivillige i en leilighet. Leiligheten kommer til å være ca 108 kvaderatmeter. Det er inkludert bad, kjøkken, stue, internett og strøm. 

~ Ellinor

Flyturen er bestilt

God kveld.
Nå har jeg akkurat klipt plenen ute hos oss.  I går på ettermiddagen fikk jeg mail fra organisasjonen som coordinerer hele EVS prosjektet. I den mailen var kontrakten, om de konkrete oppgavene og arbeidstiden, samt hva jeg får i lommepenger og matpenger. Det sto også om hvem som skulle bestille flybilletten til Riga.

Siden den personen som står ansvarlig for senderorganisasjonen er på ferie til 7 august, ble det slik at jeg bestilte reisen til Riga. Jeg fant det billigste av det billigste både for tog og fly. Så da er det konkret. Jeg kommer til å ta nattoget fra Oppdal til Oslo, og til slutt kommer jeg til å være fremme i Riga klokken 12:05 (latvisk tid) 30. august 2017. Det blir en del ventetid, men det er helt greit for meg. Heller det enn å stresse på Gardermoen.

 


(Bildet er lånt fra google)

Det sto at de (coordinasjonsorganisasjon) dekker reisen av midlene som ble gitt av for EVS-prosjektet, og de kronene som ble lagt ut får den som bestilte reisen tilbake (innen en viss sum selvsagt). Så pengene jeg brukte på flybilletten får jeg tilbake når jeg kommer til Latvia.

Jeg må si at det kribler veldig i magen. Nå som flyturen er bestilt ble det plutselig mer ekte. Jeg gleder meg til å treffe de som jeg har snakket med på e-post og skype.
 

~ Ellinor

 

 

Uken som gikk

God mandag! Ny uke, nye muligheter. Jeg har ikke blogget så mye i helga som var, rett og slett for jeg har ikke hatt så mye å blogge om. Men her kommer litt om uka som gikk, altså uke 30. Håper dere liker det.  

 

Ukens nedtur 
At bilen min begynte å lekke olje, og jeg viste ikke hvorfor 

Ukens høydepunkt 
At onkelen min fant ut hva det var (jeg måtte kjøpe nytt oljefilter) og at han satte på det nye oljefilteret. 

Ukens hendelse 
Lunch med venninna mi på lørdagen, kjempekoselig. 

Ukens serie 
Game of thrones. Har endelig begynt på sesong 7. Begynte veldig bra. I ventetiden har jeg sett på The Magicians.  

Ukens matopplevelse 
Lunchen jeg hadde med venninna mi på lørdagen, jeg hadde nachotallerken og iste de laget der. 

Ukens musikk 
Har ikke hørt så mye på musikk denne uken, så kan derfor ikke si så mye om det temaet.

 

Hvordan har din helg vært?

~ Ellinor

Svar på spørsmål

Hei, siden jeg ikke fikk noen spørsmål av dere lesere ble det litt vanskelig å svare på en spørsmålsrunde. Men jeg gjør likevel som jeg har lovet. Jeg fikk en liste av spørsmål fra søsteren min på facebook. Jeg kommer til å bruke noen av spørsmålene der slik at det blir svar på spørsmål likevel.
Så da blir det helt tilfeldige spørsmål. Håper du vil lese svarene likevel.
 

 Skulle du ønske du var berømt? I så fall på hvilken måte?   
Nei, det å være berømt er faktisk ikke noe jeg kunne tenkt meg å vært. Grunnen til det er egentlig at alt hadde vært offentlig. Både privatlivet mitt og mine næres privatliv hadde blitt overvåket. Det er ikke noe jeg kunne tenkt meg. 

Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det? 
Dersom det er en viktig telefon som jobbtelefon eller andre viktige telefoner har jeg en liste på hva jeg skal spørre om, men ikke direkte øve. 

 Foretrekker du å ringe eller sende sms?
Jeg foretrekker egentlig å sende sms, men å ringe er koselig også. Spørs litt på hensikten bak kontakten er.

Når våknet du i dag?
Egentlig våkna jeg av alarmen klokken 8, men sovnet igjen og våknet ca 10 tror jeg.

Foretrekker du sko, sokker eller barføtt?
Om sommeren på stranda og i hagen foretrekker jeg å gå barføtt, mens på vinteren foretrekker jeg å ha på gode sokker + gode sko. Akkurat på det spørsmålet er det vel omstendighetene, været og temperaturen som avgjør.

Hva drikker du helst til frokost? 
Drikker vel helst juice. 

 Hvilke tre kjendiser, døde eller levende, ville du hatt med deg til en øde øy?
Otto Robsahm (Sinnasnekker'n), Lars Monsen og Trine Lise Olsen. Otto og Lars på grunn av overlevelse og å snekre en båt, Trine Lise på grunn av vil jo ha humor også når vi er på en øde øy. 

 Stjernetegn? 
Skytten.

Favorittfarge?
Lyseblå.

Hvor var du sist på reise?
Siste innenlandsreise var på hytta og siste utenlandsreise var i Sverige.

Hvilket tv-show/serie så du sist? 
Game of thrones.

Hvilket forhold har du til den siste personen du tekstet?
Det var mamma jeg skrev tekstmelding med sist. Har et godt forhold til mammaen min.

Hva gjør deg sint?
Det som gjør meg sint er urettferdighet og når noen er slem mot andre mennesker, eller mot dyr.

Hva gjør deg glad?
Jeg blir glad av å få besøk, jeg blir glad/koser meg når jeg leser en god bok jeg vet jeg liker. Jeg blir glad når andre rundt meg er glad og har det bra. Jeg blir glad av gode nyheter.

Hva stod det på den siste smsen du fikk? 
'Jepp'  stod det på den.

Hva er du mest takknemlig for?
Det er egentlig så mye å være takknemlig for. Jeg er takknemlig for at jeg ble født i Norge. Jeg er takknemlig for at jeg er frisk. Jeg er takknemlig for familien min, Jeg er takknemlig for at jeg har fått muligheten til å dra til Tukums selvsagt. Jeg er takknemlig for utdanningen min. Jeg er takknemlig for vennene mine. Det er alt for vanskelig for meg å velge ut kun èn ting å være takknemlig for.

 

Spørsmål til dere:
Fikk du vite noe nytt om meg?
Hva ble du mest overrasket over?

 

~ Ellinor

Å reise

Heia. Jeg kjenner jeg er i det litt 'filosofiske' hjørnet i dag. Dette er noe jeg har skrevet for en stund siden, som jeg fortsatt er enig i. Håper du vil henge med. Dette er egentlig noe man kan snakke om både bort og ut. Man her prøvde jeg å holde det så kort og presist som mulig. Uansett, håper du liker det. Dette er bare en kort tur gjennom hva jeg av og til tenker gjennom.

De fleste reiser starter med små skritt, og man vet ikke hvordan det blir eller hva du opplever, før man opplever det. Da har du allerede fått nye synspunkt og får utviklet deg til en bedre versjon av deg selv.

Å reise betyr ikke nødvendigvis at du MÅ fysisk dra ett annet sted, en reise kan også være mental som betyr en reise inn i deg, og finne ut hva du virkelig vil, hva du står for, hvem du er og hvem du vil være. Er DU den personen du vil være? Jeg synes det er fint å stoppe opp og tenke gjennom disse spørsmålene av og til. For det er kun når man gjør det at man finner ut mer om seg selv, og da utvikler man seg.

Siden livet er så flytende som det er, kan man si en alltid er på reise og man forandrer og utvikler seg stadig uansett alder og livssituasjon. Ingen vet 100% hva som kommer til å skje om 1 år, 5 år, 10 år. Som mamma sier: "ingen kjenner dagen før sola går ned" det er noe i det. 

Sidetrack: Så at ordtaket er en bok også. 

 

Spm: 

Vil du ha flere slike 'filosofiske' innblikk i fremtiden?
Hva kunne du ha tenkt deg å lese om?

~ Ellinor

 

PS: Hadde satt pris på å få spørsmål til spørsmålsrunden i morgen.

Hvordan kom jeg på det? Del 2

Som jeg skrev i går snakket jeg om EVS og hva det var. I dag skal jeg skrive litt om hvordan jeg kom på å søke

Det begynte med at jeg hadde tenkt og vurdert frem og tilbake lenge om jeg skulle dra til utlandet for å jobbe som frivillig. Jeg hadde jo lenge drømt om det. Da det gikk opp for meg at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre resten av året og neste år (dette var i mars/april) bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å jobbe som frivillig. Så begynte prosessen.


(Ja jeg vet, det vises at jeg har redigert bort noe i bakgrunnen)
 

Jeg visste jo ikke da at jeg kom til å begynne som frivillig i utlandet allerede i år, så derfor måtte jeg jo ha back-up planer. Det var (1) Søke master og (2) søke jobber, hva som helst av jobber.

Jeg var/er ikke bundet til noe. Jeg hadde ikke lån, bortsett fra studielånet, men det kan man fryse og utsette. Jeg hadde/har heller ikke noe jeg må leie eller betale på, bortsett forsikringa på bilen, men det blir trekt fra kontoen uansett. Og den forsikringa på bilen er ikke så veldig dyr at det gjør noe. 

Med andre ord. Alt det praktiske lå til rette for at jeg kunne reise og få oppfylt den drømmen med å jobbe som frivillig. Da jeg endelig fikk vite at drømmen hadde blitt virkelig.. Det er fortsatt veldig spennende og gøy å tenke på.

Ja, jeg vet at det frivillige arbeidet i Tukums kommer til å være utfordrende og at jeg kanskje møter meg selv i døra, og ikke bare er en dans på roser. Tro meg at jeg har tenkt mye på det. Jeg har kommet frem til at det vil jeg heller ta når det kommer og ikke tenke så mye på det, for jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli.

Som jeg selv sier til meg selv: Det er egentlig ikke vits i å grue seg unødvendig. Nå gleder jeg meg til det nye, og det å grue meg kan jeg gjøre når noe oppstår. Med andre ord, jeg tar det som det kommer, jeg hopper rett ut i det. Men det å hoppe ut i ting skremmer meg ikke lengre. Jeg har jo flyttet til Alta uten å kjenne noen og vokst på det. Dette en ny utfordring jeg er villig til å ta med strak arm.   

Jeg vet bare at, uten det snev av tvil, dersom jeg ikke hopper ut i det nå, kommer jeg å angre for resten av livet at jeg valgte den "trygge" veien og ble i Norge. For meg er ikke den trygge veien noe for meg å gå, jeg kommer jo ikke til å lære så utrolig mye da.

Jeg er fortsatt ung, jeg vil lære, jeg vil leve, jeg vil utfordre meg selv og jeg er nysgjerrig. Jeg vil reise. Det er mye av motivasjonen min, det er det som gjorde at jeg kom på å ville jobbe som frivillig i utlandet.

~ Ellinor

 

PS: Husk å stille spørsmål til spørsmålsrunden jeg skal svare på til torsdagen.

EVS, hva er det? Del 1

Jeg sitter ute og nyter det fine været akkurat nå. I helga var jeg på hytta, jeg tenkte å ta med kameraet mitt, men glemte det da det ble litt styr da jeg skulle dra. 


(Tatt med mobilen, utsikt over Nesset kommune)

Over til overskriften. Når jeg fortalte hva jeg skulle til de jeg kjenner, var det mange som lurte på hva EVS er og hvordan jeg kom på å søke dit. Dette er en lang historie og jeg begynner med å forklare hva EVS er.

EVS står for European Voluntary Service, på norsk er det Europeisk volontørtjeneste. Dersom man ønsker å være frivillig i ett annet land må man ha en en senderorganisasjon. Ved å få en senderorganisasjon går man frem ved å sende e-post og ringer til ulike organisasjoner som sender voluntører til utlandet. Det finnes mange senderorganisasjoner, men du finner mange ved å søke på google, man kan også spørre organisasjoner lokalt om det er noen som vil være senderorganisasjon for EVS.

Jeg valgte det førstnevnte. Jeg søkte i databasen etter registrerte senderorganisasjoner for EVS, og spurte en organisasjon som passet for meg. Grunnen for at jeg valgte å finne en organisasjon som var senderorganisasjon for EVS allerede, var at de hadde gjort det før og kan lettere svare på spørsmål jeg har om det frivillige arbeidet.

 Deretter søkte jeg på prosjekter gjennom EVS sine sider, European Youth Portal. Man kan lese mer om frivillig arbeid der om man er interessert. Man kan velge hva slags frivillig arbeid man vil ha. Valgalternativene er blant annet: Innen sport, agrikultur, utviklingshemning, unge/ungdom. Så er det bare å søke, skrive motivasjonsbrev og CV. Deretter følger e-poster og intervju, nesten som en vanlig jobb i Norge. 

Dersom du er interessert anbefaler jeg å gå inn på European Youth Portal og se under volunteer. Der finner du mer informasjon. 
Dette var litt om hva EVS er. I morgen skal jeg fortelle litt om hvordan jeg kom på det, og hvorfor jeg valgte dette. 

~ Ellinor

PS: håper dere vil legge igjen noen spørsmål under det jeg publiserte tidligere i dag. Jeg skal jo svare på spørsmål dere har på torsdagen. 

 

Spørsmålsrunde!

God morgen! Ny uke, nye muligheter.

Er der noe du lurer på, men ikke har spurt enda, vel nå har du sjansen.

Denne uken har jeg lyst til å kjøre spørsmålsrunde. Det  er opp til dere hva dere skal spørre om, så skal jeg svare etter beste evne. Jeg kommer til å svare på spørsmålene på torsdagen  (27. juli). 

Kommenter dine spørsmål! :)

~Ellinor

Ukene som gikk (uke 28 og 29)

Her kommer ukene som gikk, da jeg begynte med å blogge igjen i midten av forrige uke. Dette gjelder altså for uke 28 og 29.

 

Ukenes høydepunkt
Høydepunktet var da jeg fikk vite at Tukums, Latvia var økonomisk godkjent. Da var jeg så glad at jeg nesten ikke klarer å beskrive det her og nå. Det var en drøm som kom i oppfyllelse. Jeg var absolutt i lykkerus. 

 

Ukenes hendelse
Sverigeturen på mandagen. Jeg fikk belønning for at jeg malte uthuset i en form av en utflukt til Sverige. 

 

Ukenes serie
Det må nesten være Game of Thrones siden en ny sesong har begynt. Jeg holder på å se serien på nytt så har enda ikke sett det som er nytt.

 

Ukenes nedtur
Det som er mest nedtur har jeg ikke lyst til å dele på bloggen, da det ikke er min sak å dele. Men kan dele noe annet som jeg syntes var nedtur. Det var å måtte si nei til masterene jeg fikk tilbud om til fordel for Tukums. Master er jo egentlig noe jeg har veldig lyst til å ta, men jeg fant ut at jeg har mer enn nok med tid til å ta den senere.  

 

Ukenes matopplevelse
Grillmat! Trenger jeg å si noe annet? :)

 

Ukenes musikk
Jeg må her være så kjedelig å si at denne uken har jeg nesten bare hørt på bilradioen.

 

Håper dere har en fin søndag og ser frem til en ny uke med nye muligheter.

~ Ellinor

 

 

Det koster så lite

Det er så lite som skal til for å gjøre dagen til en annen person bedre. Ett lite smil, ett lite nikk eller hei. Selv om det er en person du kanskje ikke kjenner betyr det så mye for noen å føle seg sett. Man vet aldri hvordan en fremmed har det. Man tenker kanskje at det ser rart ut å smile til alle, men det koster så lite og det gjør så mye for den som kanskje trenger det. 

Det er så dumt at i Norge smiler vi ikke engang til hverandre når man ved en tilfeldighet ser hverandre i øynene i forbifarta. Da skal man skynde seg å se bort for å ikke komme i pinlige situasjoner. 

Man kan jo selvfølgelig ha en dårlig dag, det kan jo alle ha. Jeg personlig synes at dagen blir litt bedre hvis en fremmed smiler litt til meg. 

Jeg sier ikke at man skal gå rundt å glise hele tiden, men et lite smil eller nikk når man får blikkontakt er vel egentlig naturlig er det ikke?

Bare noen tanker fra meg :)

God lørdag! Ta vare på hverandre.

~ Ellinor

Ting å se frem til

I går skrev jeg om ting jeg tror jeg kommer til å savne når jeg drar fra Norge til Tukums, Latvia. Selv om det er noen ting jeg kommer til å savne er det også mye som jeg ser frem til.
Her er en liste over ting jeg ser frem til:

♦ Møte nye mennesker. Jeg er utrolig glad i å møte mennesker og bli kjent. Jeg gleder meg til å treffe de jeg skal jobbe med og de andre frivillige fra andre land.

♦ Lære noe nytt. Hvem liker vel ikke å lære noe nytt. Jeg kommer til å lære om en ny kultur, kanskje lære noen fraser av et nytt språk, lære av de andre frivillige som også har bakgrunn. Det er helt sikkert mye annet som jeg kommer til å lære, men som ikke står her.

Smake på ny mat. I Latvia er det nesten like råvarer som i Norge, men det er likevel forskjeller som gjør det spennende nok til å være noe jeg gleder meg til.

♦ Reise. Jeg gleder meg til å reise og oppdage landet og nye steder i landet, dra på turer. Få en bedre forståelse. Dra på museum og gamle slott/herregårder.

♦ Utvikle meg som person. Å få nye synspunkt, å ha et hverdagsliv som er annerledes enn i Norge, få nye utfordringer. Ikke bare utvikle meg som person, men også bli en bedre versjon av meg selv. 

♦ Å jobbe med noe jeg synes er interessant. Jeg gleder meg til selve jobben jeg kommer til å gjøre. Å jobbe med barn og ungdom er så utrolig viktig og spennende.

Opplevelsen. Jeg ser frem til selve opplevelsen av å reise til ett annet og nytt land jeg aldri har vært før, bo der i 11 måneder og jobbe som frivillig. Det blir så utrolig spennende at jeg nesten har lyst til å dra nå med en gang. Det er nesten som et eventyr som venter meg, fordi jeg vet jeg kommer til å oppleve ting jeg aldri trodde ville oppleve. Lære ting om meg selv jeg kanskje ikke viste fra før av. 

 


"Drømmer om opplevelser" tatt juli 2015 i Finnmark
 

Jeg personlig synes disse punktene veier mer enn det jeg vil savne, selv om det er færre punkt på denne listen.

Dette er bare noe av det jeg gleder meg til, det som gjør at jeg gleder meg så mye er noe jeg ikke engang klarer å sette ord på. Jeg er bare så takknemlig for å kunne få lov til å delta på dette. Jeg anser meg selv som veldig heldig som har muligheten.

~ Ellinor

Ni ting å savne



Når jeg tenker over at jeg skal til Latvia, så er det jo ting jeg tror jeg kommer til å savne fra Norge.
Her er en liste over ni ting jeg tror jeg kommer til å savne i Latvia.

♦ Familien min. Jeg tror jeg kommer til å savne familien min en god del uten at jeg trenger å forklare hvorfor. Heldigvis finnes jo Facebook, Skype, og telefon dersom det blir for ille. 

Vennene mine. Dette er jo også et ganske selvsagt punkt akkurat som over. Løsningen på dette savnet er nok det samme som det ovenfor.

♦ Freia melkesjokolade. Norsk sjokolade er noe for seg selv. Jeg synes at til og med den svenske sjokoladen smaker annerledes, hvordan blir den da i Latvia? Men det kan være at den latviske smaker veldig godt den også.

 Bilen min. Dessverre kan ikke bilen min bli med til Latvia, så jeg kommer til å savne den. Det kommer likevel til å gå bra tror jeg. 

(Bilen min og vindmøller ved Smøla vindpark)

Brunost. I samme gate som med sjokoladen, jeg vet ikke engang om de har brunost eller lignende i Latvia, håper det. Om de har det er det nok ikke det samme som i Norge. 

17. mai. Det blir riktignok 17. mai i Latvia, men det blir ikke Norges nasjonaldag med bunad, 17. mai - tog, leker for unger, is, kaker, pølse med brød og norske flagg overalt. 

.Fjellene. Vi har mye fjell her i Norge, og spesielt her hvor jeg bor. I Latvia er det ganske flatt og det høyeste punktet er 312 moh. Det blir rart og uvant den første stunda, men jeg kommer nok til å venne meg til det etterhvert som tiden har gått. Jeg har bodd på flatere steder en Sunndal før.

♦ Norsk mat. Taco, Lasagne, Kjøttkaker, kjøttboller og så videre. Norsk mat kommer jeg nok til å savne litt. Selv om jeg tror latvisk mat også smaker godt, kommer jeg nok til å savne mors kjøttkaker innimellom.

♦ Norsk vann. Jeg kommer nok til å savne det norske vannet som man kan drikke rett fra kranen uten å måtte rense det først. Norge har noe av det beste drikkevannet. Jeg liker spesielt godt vannet fra Alta og vannet fra Grøvudalen, der familien min har hytte. 

Kan være det er noe mer jeg kommer til å savne, men som ikke kom på lista. Det kan også være at jeg ikke kommer til å savne alt av det som står her.

Dette ble veldig mye savn, det er jo så utrolig mye jeg gleder meg til også. Siden jeg nå har skrevet om ting jeg tror jeg kommer til å savne med Norge, skal jeg i morgen skrive om ting jeg ser frem til ved å dra til Latvia og jobbe der som frivillig i 11 måneder.

Håper dere vil legge igjen en kommentar dersom det er noe dere ønsker å lese mer om.

 

~ Ellinor

  

Reisen begynner før man går ut døra

Som jeg avslørte i går skal jeg jobbe som frivillig i Tukums, Latvia. Før jeg drar har jeg måtte undersøke ting. Ting som: må jeg skifte mobilabonnement eventuelt kjøpe SIM-kort i Latvia? Fornye passet, bankkort, europeisk helsetrygdkort, vaksiner og andre praktiske løsninger. I tillegg å lese reisebøker om Latvia og dermed sjekke klima og kultur i Latvia.
Jeg har jo allerede begynt med dette. Jeg har lånt bøker fra biblioteket om Latvia. Jeg vet at jeg verken trenger å skifte mobilabonnement eller kjøpe nytt SIM-kort, da det er samme prisene i EU/EØS som i Norge. Passet trengs ikke fornyelse, ikke det europeiske helsetrygdkortet mitt heller. bankkortet trenger jeg å fornye før jeg drar da det går ut mens jeg er borte. Jeg har bare 2 vaksiner igjen å ta og de skal ikke tas før 15. august, da jeg begynte med vaksinasjonsprogrammet for reising i begynnelsen av juli.

Jeg synes det er som et eventyr/en drøm som skal skje meg.  Det er jo ikke det. Det er virkelig, og det skjer om ca 42 dager. Jeg har jo hørt om mange som har reist og vært frivillig, men jeg hadde aldri trodd jeg kom til å bli det, før jeg faktisk søkte og fikk svar at de ville ha meg med på EVS-prosjektet sitt.

Over til overskrifta. Jeg er nervøs, spent og gleder meg. Det kiler fortsatt i magen og dagene går både fort og sakte. Når jeg har de følelsene der og man ser fremover til noe som skal skje. På den måten at man undersøker og forbereder seg, både med det praktiske og det mentale. Det er da reisen begynner. 


(Bildet er tatt fra google)

 

~ Ellinor

Nei til master og ja til Tukums, Latvia

Hei.
Søndag 16 juli takket jeg nei til de masterprogrammene jeg hadde kommet inn på. Det ene masteren var i sosialt arbeid. Den andre masteren var i likestilling og mangfold. Jeg fikk vite jeg hadde kommet inn på masterprogrammene den 13 juli. 3 dager før, den 10. juli, fikk jeg en e-post som dreide seg om det frivillige arbeidet jeg har søkt meg inn på. I den e-posten sto det at den økonomiske delen av opplegget i det frivillige arbeidet har blitt godkjent godkjent, og jeg fikk tommelen opp for at det var bare å reise, de skrev også at de bestiller flybilletter og vi som er frivillig kommer til å motta forberedelser i august. Det frivillige arbeidet begynner i september. Det går ut på å jobbe på Youth Social Centre i Tukums, Latvia. Jeg kommer altså til å være jobbe som frivillig med noe jeg faktisk har utdannelse innen.

Jeg hadde mange runder med meg selv om Master vs. Tukums, Latvia. 
Her er mine argumenter:
Først av alt: hvor mange muligheter får man til å jobbe som frivillig i et annet land uten at det koster noe, da både reise, kost og losji blir dekket. Det er ikke sikkert en slik mulighet dukker opp for meg igjen.
2. Har jeg nok grunnlag til å skrive om noe faglig som er ca 100 sider langt (som er en masteroppgave) per dags dato?  Da kommer dette med erfaring inn, jeg kan forestille meg at etter 11 måneder som frivillig i Tukums får jeg masse erfaring, kanskje nok til å ha det som tema til en eventuelt kommende master.
3. Hadde jeg begynt med master nå har jeg måtte holde på med det i de 2 neste årene. Det frivillige arbeidet varer i 11 måneder. Etter det kan jeg ta master, eller begynne å jobbe. Jeg er ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre etter Tukums. 
4.  Det å jobbe som frivillig er noe jeg har snakket om, tenkt å gjøre og drømt om å gjøre i månedsvis. Jeg er sterkt motivert for det. 

Uansett hva andre måtte mene og si, så er det mitt liv og mitt valg. Jeg har lært at dersom man begynner med noe nytt med en positiv innstilling og åpent sinn så går det som regel bra. 


(Bildet er hentet fra google)

Jeg kommer til å oppleve så utrolig mye, det er jeg sikker på! 
 

~Ellinor

Kattepasser

Hei. 
Fra slutten av juni ble jeg kattepasser for en skjønn katt med navn Pusur, han skal være her hos oss til begynnelsen av august. Jeg er som nevnt tidligere glad i dyr. 

Bare se hvor fin han er.








 

~Ellinor

Bildedryss fra Phillipshagen

Hei. . På torsdag 22 juni i år var det fint vær, og blomstrene var i full blomst. Jeg hadde derfor bestemt meg på forhånd at jeg skulle dra til Phillipshagen for å ta noen bilder, grunnet værmeldingene og det faktum at rhododendron-blomstene var i full blomst. Phillipshagen er en veldig vakker hage som ble plantet her på hjemstedet mitt for over 100 år siden. Venninna mi og meg dro sammen til Phillipshagen for å slå to fluer i en smekk, å se på blomstene og å tilbringe litt kvalitetstid sammen. Etter turen vår dro vi hjem til meg og satte oss ute for å nyte sommerværet som glimtet til denne dagen.

Phillipshagen er verdt ett besøk dersom du aldri har vært her før, blomstringstiden varierer svakt fra år til år, men skjer i juni/juli. 




















Gullregn

Du kan ikke tro hvor store de rhododendron-blomstene er. Jeg har vært der mange ganger, men blir likevel overveldet for hver gang jeg er der. 
God Søndag.

~Ellinor

Bildedryss Nordkapp 2016

Hei.
Ja det er 2017, jeg vil bare vise dere hvor fint det er på Nordkapp. Vil virkelig anbefale dere en tur dit. Jeg husker ikke nøyaktig dato for denne turen, siden jeg var der en del ganger siden jeg bodde i Alta i 3 år.  Fra Alta til Nordkapp er det ca 3 1/2 timers kjøretur med buss en vei. Hele turen blir en dagstur med andre ord. 

Disse bildene tok jeg i april 2016. 




(Rett ned til havet, var gjerde der for en grunn.)










Andre kulturer har også lagt igjen sine spor på Nordkapp



 

Håper disse bildene falt i smak.

~Ellinor

Velkommen + tilfeldig fakta om meg


Velkommen. Det er over ett år siden jeg skrev her sist. Tenk så fort tiden går, og fortere går den med åra har jeg hørt. Jeg heter Ellinor. Dette er min blogg. Her kommer jeg til å skrive om mine erfaringer, dele bilder og komme med grublinger, refleksjoner og andre ting som engasjerer meg.

Først her er litt tilfeldig fakta om meg:


- Misliker sterkt edderkopper og veps, ser jeg de får jeg frysninger og går langt bort fra de.

- Jeg ble sosionom 3. juni 2016, så er relativt fersk i faget enda.

- 3. januar 2017 kjøpte jeg min første bil. 16. januar 2017 fikk jeg førerkort.

- 17. januar begynte jeg i min første jobb som sosionom. Det var ett vikariat som varte til 30. april.

- Den bokserien som står meg nærmest er Harry Potter. Jeg har alle bøkene og har lest de så mange ganger at jeg har mistet tellingen.

- Når vi er inne på bøker så leser jeg ganske mye. Sjangrene jeg liker er: fantasy, krim, historiske romaner som bøkene til Ken Follett. Jeg leser også faglitteratur om de emnene jeg interesserer meg for.

- Jeg er glad i å oppleve nye ting og liker å møte nye mennesker.

- Tv-serier jeg liker er blant annet: Supernatural, Grimm, Pretty Little Liars, The Handmaid's Tale, Game Of Thrones, Breaking Bad. Hva kan man si? Mye variert her.

- Musikk jeg liker er også ganske variert. Beatles, Paramore, Selena Gomez, Kaizers Orchestra, Ariana Grande og  Kings Of Leon. Bare for å nevne noen.

- Jeg liker å ta bilder. Jeg må bare bli flinkere til å ta med kameraet mitt dit jeg drar.

- De plassene jeg har bodd er: Skarnes (folkehøyskole), Alta ( universitet), Smøla (første jobb) og Sunndalsøra (hjemsted)

- Planene etter studiene var å bo og jobbe i Trondheim, men planene ble ikke slik som jeg tenkte da jeg ikke fikk meg jobb der.

- Mine planer nå er ganske annerledes enn de jeg hadde for ett år siden. Mer om planene nå kommer senere.

- Jeg er veldig glad i dyr.

 

~Ellinor







 

Finnmarksløpet - Vinterens vakreste eventyr

Hei

Så Finnmarksløpet begynte Lørdag 5.mars i år, og jeg bare måtte ta noen bilder.

Enjoy!

(Vinner av Finnmarksløpet 1000km-klassen 2016 idet han og hundene kommer i mål)



(Folk i alle aldre er interessert)

 



(Leidi, hunden til ei venninne ville også se på)

 


(Vinnerne av Finnmarksløpet 500km-klassen 2016)

 


bildet sier mer enn ord, men nei, hunder drikker ikke av champagne/vinglass



(stemningsbilde)

 



(Man kan lure på hva de egentlig så på)

 



(Målgang)

 



(To gode venner)

 

 


(Venninna mi, Inger, ville også ta bilder!)

 


(Min kjære som ser etter en hundekjører)
 

En liten oppdatering siden sist, dette er siste halvåret mitt i studiet, og jeg holder på å skrive en bachelor om ungdom og rus. Dette kan jeg fortelle mer om når jeg har skrevet mer i selve oppgaven. Men det jeg kan si er at det går fint med den foreløpig, jeg er der jeg skal være. Siden jeg snart er ferdig, så skal jeg flytte til Trondheim, så jeg har begynt å søke jobber der. I skrivende stund har jeg søkt på tilsammen 5 jobber, men blir nok å søke på flere. Å flytte er noe jeg både gruer meg litt til og gleder meg til. Jeg gruer meg fordi jeg må si hade til alle vennene mine her (Skal holde kontakten, lover) men gleder meg til å begynne ett nytt kapittel i livet mitt. 

 

Men nå må jeg nesten runde av å skrive fordi jeg skal spise litt og deretter være med venner. Snakkes!

 

~Ellinor~

 

Bokanmeldelse: The fault in our stars - John Green

For litt mer enn en uke siden så leste jeg ferdig denne boken. jeg har trengt denne tiden i ettertid for å reflektere over hva jeg egentlig leste, og hva det egentlig er å si om den


hentet fra google da jeg ikke hadde ork til å ta opp kameraet til å ta kun ett bilde.

Anyways..

John Green er en forfatter, men kanskje mest kjent for sin vlog med broren sin, Hank på youtube. Søk de opp der om dere vil :)

Språket var enkelt å skjønne, da det var korte, fine og forståelige setninger. Jeg leste denne boken på engelsk, så det var iblandt noen vanskelige ord, men dette gikk bra. 

Handlingen var spennende, en kan si at det handler om en tenåring på 17-18 år som har kreft i lungene, der hun fyller sine halvårsdager/halvårsbursdag..

Generelt sett: Dette er en veldig alvorlig og trist bok med litt galgenhumor. Karakterene i denne boken kan også komme med noen morsomme kommentarer. Jeg følte jeg fikk et annet syn på.. ja, kanskje livet.. etter jeg leste denne boka.  For å si det sånn, ved en setning kan det hende du ler og humrer litt, mens den andre setningen kan få deg til å gråte eller snufse litt. Jeg ble veldig opprørt over måten boken sluttet på. 

 

Jeg vil anbefale denne boken til de fleste. Jeg er ikke så sikker på om barn i barneskolen kommer til å ha så stort utbytte av denne boken, men dette er avhengig av hvilken modenhet det enkelte barnet har. Jeg kan derimot anbefale boken til leseglade ungdommer (fra 13 - 19 år) og til voksne fra og med 20 år. 

Boken er ute på norsk også, men jeg er glad i å lese på engelsk/orginalspråket (så fremt orginalspråket ikke er tysk/spansk/annet språk jeg ikke kan)

 

Hva synes du om bokanmeldelsen? Var den grei eller for kort?

 

~Ellinor~  

 

 

Tanker om forandringer og tid men også juleferien og etterpraksisuke!

I skrivende stund sitter jeg i leiligheta mi og tenker på litt ulike ting, og det har jeg tenkt å dele med dere (vel noe av det jeg tenker):

Alt forandrer seg hele tiden, om en ikke ser det med en gang, ser en det senere, kanskje neste år, kanskje i morgen, kanskje neste uke. Ja du skjønner poenget mitt. Jeg tenker at det er både rart og vidunderlig hvordan alt forandrer seg. Fra vinter - vår - sommer - høst og vinter igjen. Jeg tenker også at året går veldig fort. Tenk at jeg er over halvveis i studiet mitt. Det er jo så sinnsykt mye som kan skje på ett år, og som skjer med deg selv på ett år, til og med på fire måneder. Av og til har en nesten litt lyst til å stoppe opp tiden. Jeg tror det er viktig å tenke over på hva en bruker tiden sin på, og hva en har lyst til å bruke tiden sin på. Om det er noen forskjell eller om en bruker tiden slik en har lyst til å bruke tiden sin på.

 ~ Beklager kom nok i det filosofiske hjørnet nå. 


Det har seg jo slik at vi for nesten 14 dager siden har kommet inn i ett nytt år. Jula ble feiret hos min familie, mens nyttårsfeiringa ble feiret i Namsos hos min kjære og hans familie. Jeg hadde en ganske fin juleferie kan man si. Det var første gang jeg traff familien hans, så var veldig nervøs så klart (som en pleier å være) men de var alle så mottagelige og greie at det ikke var måte på.  

 

Her er noen bilder fra besøket i Namsos:

 


Dette er katten til min kjære, Han heter Tiger. 

 


Hunden Tuva!

 


Juletreet i hjemmet hos min kjære.

 

Jeg tok ikke med noen bilder av de andre familiemedlemmene siden jeg ikke har spurt de enda om jeg får publisere på nett (er jo slik at en skal spørre vedkommende om tillatelse om å legge ut bilde på nettet før en faktisk gjør det)

Grunnen til at jeg ikke har med bilder fra hjemme hjemme der jeg kommer fra er at jeg ikke hadde med meg noe kamera dit og jeg skaffet meg ikke speilreflekskamera før jeg kom til Namsos.

Jeg kjøpte et speilreflekskamera er for å prøve noe nytt og en får gjerne penere bilde enn det en får av et digitalkamera.  



Nå som jeg har begynt på skolen igjen etter praksis, så har vi hatt etterpraksis-uke der vi har snakket om til ettertanke av praksisperioden. det får meg til å tenke å hvordan jeg hadde det de fire månedene jeg var i praksis. Jeg fikk lære mye, og fikk nye erfaringer. Jeg var i Barneverntjenesten (i Kautokeino). Før noen kommenterer om hvor mye de misliker barnevernet, må en nesten tenke over at det er veldig bra en har ett barnevern. Og en å tenke på at det er normale mennesker som jobber der. Det er en ganske tøff jobb og det er en sår situasjon for begge parter av en barneverns-sak. En som jobber i barnevern får ikke si så mye på grunn av den strenge taushetsplikten som barneverntjenesten faktisk har. 

  Siden jeg hadde praksis i Kautokeino, innebar det at jeg hadde i alle fall en utfordring (bortsett fra kulden). Det var språket, der i Kautokeino, i Sápmi, snakker de som oftest samisk, og selv om jeg var veldig villig til å lære språket så fikk jeg ikke til å lære det på kun 4 måneder. 

Her er noen bilder som beviser at Kautokeino egentlig er ganske pent! :)

 





 

 

~ Ellinor ~ 

 

 

Velkommen til min blogg!

Hei :-)

Som jeg har sagt kommer jeg til å skrive om akkurat det som passer meg.

Men først litt  om meg:

- Studerer sosionom, og trives kjempegodt med det. jeg har en veldig fin og god klasse!

- Ble samboer med kjæresten min i november 2014.

- På fritiden (om jeg har noen fritid) gjør jeg det som passer meg (jeg tenker dere kommer til å bli bedre kjent med meg, når jeg har fått skrevet mer. 

-Andre ting jeg liker er helt normale ting som å se en god film, lese en god bok, dra ut med venner. 

- Merkelig nok så er jeg ikke så veldig glad i å gå og se i butikker for gøy. Her er jeg på den: jeg vet hva jeg skal ha, vurderer ulike modeller, farger og fasonger samt pris, og deretter velger det jeg synes passer meg uten noe mer om og men. Dette gjelder klær og møbler hovedsaklig. Som sagt, spørs helt på hvilket shoppinghumør jeg er i og i hvilken butikk jeg går i. :) 

- Grunnen til at jeg vil starte en blogg er for at kjente og kjære kan få vite mer om hvordan jeg har det i hverdagen, og for å få ut kreativitet. 

 

~ Ellinor ~ 

 

 


 

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
Ellinor

Ellinor

23, Sunndal

Studerte sosialt arbeid (bachelor) v/ universitetet i Tromsø, campus Alta 2013 - 2016. Blogger om tanker, refleksjoner og det frivillige arbeidet i Tukums. Ellers om det som fanger min interesse

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits